Hijab og politiet

Fra å handle om hvorvidt det er mulig å lempe litt på uniformskravene i politiet for å øke rekrutteringsgrunnlaget, har hijab-saken nå fått en prinsipiell karakter som er umulig å overse. Og prinsippet bør være klart: Politiets uniformer skal være så nøytrale som mulig med hensyn til religion og politisk tilhørighet.

Det er lett å dra denne diskusjonen langt: Hvis det skal være tillatt å ha på seg hijab til politiuniformen, må det jo i neste omgang være lov med både turban, kippa, samelue og vikinghjelm. For new age-fantaster vil det kanskje bli aktuelt å dekke hodet til med aluminiumsfolie for å beskytte hodet mot kosmisk stråling. Tankerekken blir fort latterlig.

Men poenget var i utgangspunktet at politidirektøren ønsket å lempe litt på kravene til politiuniform, for å øke rekrutteringen fra deler av samfunnet. Politidirektør Ingelin Killengren tvilte seg fram til et ja til hijab. Bakgrunnen var at 23-åringen Keltoum Hasnaoui Missoum fra Sandnes sendte et brev til politidirektoratet og spurte om det var tillatt å bruke hijab under utdanningen og senere i jobb i politiet. Den tillatelsen fikk hun altså til å begynne med. Det hele var i utgangspunktet en pragmatisk vurdering, der behovet for å rekruttere bredt gikk foran uniformsreglementet.

Dette er på ingen måte det eneste eksempelet der pragmatiske vurderinger går foran prinsipper, og i utgangspunktet er det jo lite som gleder folk mer enn at det finnes slingringsmonn i et byråkratisk system. Men sånn ser det ikke ut til å gå i denne saken. Det burde bli oppfattet som et sunnhetstegn, at det er åpent for individuell frihet også i politiet. Saken dreier seg strengt tatt bare om hvorvidt det skal være mulig å dekke til håret eller ikke samtidig som man har på seg politiuniform. Dette kunne lett blitt ordnet uten at det religiøse aspektet ville blitt spesielt framtredende. Det er åpenbart at plagget måtte være laget på en sånn måte at det ikke kunne vært til hinder i politiarbeidet.

Når debatten nå har fått en prinsipiell karakter, har premissene for diskusjonen endret seg. Nå dreier det seg om hvorvidt man på generelt grunnlag skal tillate religiøse plagg og symboler til politiuniformen. Hvis en folkevalgt forsamling skulle tillate noen å bære de klærne som er viktige for dem, mens andre kanskje ikke skulle fått lov til det, åpner man for en forskjellsbehandling av grupper i samfunnet. Dette har på mange måter vært en sunn debatt, men Stortinget bør til slutt lande på at alle i politiet skal forholde seg til det samme, nøytrale, utseendet på uniformene.