AP kan risikere å bli det eneste partiet på Stortinget som ikke sier nei til Datalagringsdirektivet (DLD).
Som tidligere aktiv i nei-bevegelsen, blant annet som sentralstyremedlem i Ungdom mot EU og redaktør i Premiss, fikk jeg tidlig kjennskap til datalagringsdirektivet. Selv om jeg fort skjønte at motstanden mot direktivet var bred, hadde jeg ikke trodd at så mange partier skulle stille seg positiv til å bruke reservasjonsretten (vetoretten) i EØS-avtalen. Nå er det bare Arbeiderpartiet og Høyre som sitter på gjerdet. I Soria Moria 2 har SV og SP varslet at de vil ta ut dissens om datalagringsdirektivet om AP skulle gå inn for å implementere det i norsk lovverk. Frp, Venstre og Krf har sagt at de er imot. Videre står det i Soria Moria 2: “Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet.” I opprettelsen av den tverrpolitiske organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet glimrer APs stortingsrepresentanter med sitt fravær.
Personvernkommisjonen har allerede slått fast at de ikke kan anbefale en implementering av DLD. Datatilsynet har gått kraftig ut mot direktivet. Hva AP venter på er ikke godt å si, for argumentasjonen for direktivet har så langt latt vente på seg. Til og med i Høyres stortingsgruppe, som jo er sterke EU-tilhengere, har nå flere av representantene gått kraftig ut mot direktivet. Torbjørn Røe Isaksen og Michael Tetzschner har forlengst tatt bladet fra munnen. Om de skulle få med seg resten av Høyres stortingsgruppe på et nei til, vil AP dermed stå alene i Stortinget om å være for direktivet. Det vil bli pinlig for AP og et vitne om dårlige ryggmarksreflekser overfor både personvern, overvåkning og EU-spørsmålet.
Siste kommentarer