Miljørvernminister Erik Solheim avviser økning i vrakpanten. Hvis formålet med økt vrakpant er å redusere klimautslipp, er det like greit. Økt vrakpant er et lite målrettet miljøtiltak. Det er derfor litt rart at Framtiden i våre hender støtter forslaget fra blant annet NAF om å øke vrakpanten.

Men det finnes også gode argumenter for [...]]]>

Foto: latsida.no

Miljørvernminister Erik Solheim avviser økning i vrakpanten. Hvis formålet med økt vrakpant er å redusere klimautslipp, er det like greit. Økt vrakpant er et lite målrettet miljøtiltak. Det er derfor litt rart at Framtiden i våre hender støtter forslaget fra blant annet NAF om å øke vrakpanten.

Men det finnes også gode argumenter for å øke vrakpanten. Det ruller mange gamle biler på norske veier, og ikke alle er like trafikksikre og miljøvennlige. 1500 kroner er nok i minste laget for å hente ut en del av de aller verste tilfellene. Samtidig vil en god del av disse bilene plukkes ut av omløp i de periodiske kontrollene hos Biltilsynet.

Man må veie effektene av politiske tiltak opp mot hverandre. Da må man ha i bakhodet at man vil ha mest mulig igjen for pengene man bruker. Her har jeg to argumenter mot en kraftig økning av vrakpanten. For det første virker det ikke spesielt sannsynlig at en spesielt stor andel av de som løser inn vrakpanten vil gå til innkjøp av moderne el-, bio- eller hybridbiler. Denne gruppen vil i stor grad oppgradere til en nyere brukt bil som går på tradisjonelt drivstoff. Dette er vel og bra, men hadde man i stedet brukt den samme summen for å senke avgiftene på nye miljøvennlige biler ville vi sannsynligvis fått mer igjen for pengene.

For det andre er økt vrakpant en dyr måte å få ned klimautslippene på. Den britiske skribenten George Monbiot har regnet ut hvor mye det vil koste per tonn spart CO2 i forhold til andre miljøtiltak. Selv om han tar utgangspunkt i britiske forhold, kan det være verdt å ta en titt på tallene. Tallene er regnet ut fra en vrakpant på 2000 pund (ca 20.000 kroner). Han kommer da fram til at kostnad per spart tonn CO2 vil være 2525 pund. Da har han ikke tatt med andre effekter, som at produksjon av en ny bil også medfører CO2-utslipp. Til sammenligning vil det koste 3,5 (!) pund per tonn CO2 å investere i geotermisk energi. Å bytte alt av lyspærer ut med LED-lys, noe som regnes som ganske dyrt, vil koste 80 pund per spart tonn CO2.

Når direktøren for samfunnskontakt NAF, Håkon Glomsaker, trekker fram miljøkortet i diskusjonen om vrakpanten, har vi dermed et typisk eksempel på vikarierende argumenter.

En av de viktigste sakene ved årets landsmøte, er oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Viktig, ikke fordi det er [...]]]> Mens jeg skriver dette innlegget holder Rasmus Hansson fra WWF hilsningstale for SV-landsmøtet. Han gratulerer SV med å ha gjenerobret posisjonen som miljøpartiet: ”Vi var litt sure på dere i begynnelsen, men det har nå gått over.”

En av de viktigste sakene ved årets landsmøte, er oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Viktig, ikke fordi det er uenighet innad i SV (tvert imot), men fordi spørsmålet knyttes opp mot videre regjeringsdeltakelse. Det har ikke blitt stilt noen ultimatum, men det ligger under som et premiss i uttalelsene fra både Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken at et tap på denne saken ikke vil være til å leve med. Med hilsningstaler fra både WWF, Natur og Ungdom og Aksjonen for et oljefritt Lofoten, og en lang og god tale av Erik Solheim hvor han tar til orde for en sterkere styring av StatoilHydro, bør det ikke være tvil om hvor viktig dette er for SV.

Neste lørdag (28. mars) klokka halv åtte arrangeres det en global aksjon for å gi politikere over hele verden klar beskjed om at folk tar klimakrisen på alvor. Ideen er å skru av lyset i én time, og du kan lese mer om den på WWFs nettsider.